Brynje ullnetting: Når bør du bruke den i fjellet?

På en skitur opp mot eggen er det lett å kle seg feil. Du blir varm i motbakken, kald når fellene tas av, og enda kaldere når vinden treffer på toppen. Lurer du på ullnetting fra Brynje - når du bør bruke den - er svaret som regel når aktivitetsnivået varierer og fukt må flyttes raskt bort fra kroppen.

Ullnetting er ikke et plagg du velger fordi det ser ekstra varmt ut på hylla. Du velger det fordi konstruksjonen skaper luftlommer nær huden, samtidig som ullfibrene bidrar til å håndtere fukt og lukt. For randonee, vinterfjell og lange dager med skiftende vær kan dette være forskjellen på en behagelig dag og en pause der du begynner å fryse før du rekker å ta frem dunjakken.

Når bør du bruke Brynje ullnetting?

Brynje ullnetting fungerer best som innerste lag når du skal være i aktivitet i kjølige til kalde forhold. Den kommer særlig til sin rett når du veksler mellom hard jobbing og rolige perioder, slik du gjør på en randoneetur, under isklatring, på vintertur med pulk eller under en lang topptur med pauser.

I oppoverbakken transporterer nettet svette bort fra huden og skaper avstand mellom kropp og neste lag. Det reduserer følelsen av et vått, tett undertøy som blir kaldt så snart du stopper. Når du tar på en isolasjonsjakke på toppen, bidrar luftrommene i nettet til at du beholder mer varme enn med et flatt, fuktig undertøy alene.

Det betyr ikke at ullnetting alltid er varmest. På en rolig tur i streng kulde, der du går sakte og produserer lite varme, kan et tykkere ullundertøy gi mer direkte isolasjon. Ullnetting er først og fremst et effektivt plagg for deg som beveger deg, svetter litt og trenger et system som fungerer også når tempoet endrer seg.

På randonee og topptur

For mange toppturentusiaster er ullnetting et svært godt valg fra sen høst til vår. Du starter ofte kald, blir fort varm når sporet bratter til, og må kunne stå rolig i vind mens gruppen samler seg. Her fungerer nettingen best under et lett mellomlag, for eksempel en tynn ulltrøye eller fleece, med skalljakke utenpå når været krever det.

På kalde dager kan du bruke ullnetting under et litt varmere ullag. Da får du både fukttransporten fra nettingen og den jevne isolasjonen fra trøyen utenpå. Dette er ofte en mer fleksibel løsning enn å starte i ett svært tykt undertøy, særlig om du vet at turen inneholder lange stigninger.

Velg heller ikke for mye over nettingen i starten. Mange går ut fra bilen med isolasjonsjakken på og blir svette før første høydemeter er unnagjort. Ha heller den varme jakken lett tilgjengelig til pauser, overgang til nedkjøring og uforutsette stopp. I vinterfjellet er det pauserutinene som avgjør hvor godt klærne faktisk fungerer.

Til vintertur, klatring og lange dager ute

På en vintertur med sekk eller pulk er ullnetting et godt alternativ når du går jevnt og har mange timer ute. Ulla gir en behagelig følelse mot huden og holder seg mindre luktende enn mange rene syntetiske plagg. Ved flere dager på tur kan det være en praktisk fordel, men tørketid må også tas med i vurderingen. Ull tørker vanligvis saktere enn et tynt syntetisk nettingplagg.

Ved isklatring, alpin klatring og sikringsarbeid er kombinasjonen av aktivitet og stillstand spesielt krevende. Du kan bli varm på anmarsjen, men kald så snart du står ved standplass. Ullnetting hjelper med fukt nær kroppen, men den erstatter ikke en ordentlig isolasjonsjakke. Ha en varm jakke tilgjengelig før du blir kald, ikke etterpå.

For løping i kaldt vær kan netting også fungere, men det avhenger av tempo, vind og hvor lett du fryser. Til hard intervalltrening kan en tynnere syntetisk baselayer være mer praktisk. Til roligere vinterløping eller lange økter i kulde kan ullnetting være svært komfortabelt, særlig under en lett vindjakke.

Slik bygger du lagene rundt ullnetting

Ullnetting fungerer ikke isolert. Den er laget for å inngå i et lag-på-lag-system, og resultatet avhenger av hva du har over den. Et vanlig og godt utgangspunkt på topptur er netting innerst, et lett transporterende mellomlag og et vind- eller vanntett skall ved behov.

Det neste laget bør ha plass til å ta imot fukt. En tynn ulltrøye, en lett fleece eller et annet pustende plagg fungerer ofte godt. Legger du en tett membranjakke rett over nettingen på en hard oppstigning, kan fukten lettere bli værende i systemet. Skalljakken er mest effektiv når den brukes bevisst mot vind, snø og nedbør, ikke som standard hele veien opp.

På bena er behovet ofte litt annerledes. Mange produserer mye varme i beina og trenger ikke nettingbukse på vanlige toppturer. I sterk kulde, på rolige vinterturer eller ved aktiviteter med mye stillstand kan det derimot være aktuelt. Vurder værmeldingen, intensiteten og hvor lenge du forventer å være eksponert.

Når ullnetting ikke er det beste valget

Det finnes situasjoner der et vanlig ullundertøy eller syntetisk undertøy er et bedre valg. Skal du sitte mye stille, fiske på isen eller være ute i bitende kulde med lav intensitet, vil et tykkere og mer sammenhengende ullag ofte kjennes varmere. Nettingen trenger et lag over seg for å gi hele effekten.

På svært varme vårdager kan ullnetting også bli unødvendig. Går du raskt opp i sol og plussgrader, kan en lett t-skjorte eller en svært tynn baselayer være nok. Likevel kan netting være et godt valg om du vet at du skal høyt, møte vind eller bruke lang tid på nedkjøringen.

Noen opplever dessuten at selve nettingstrukturen kjennes uvant. Det er normalt. Prøv plagget på under det mellomlaget du vanligvis bruker, og vurder helheten fremfor følelsen av nettingen alene. Passformen skal være tett nok til å følge kroppen, men ikke så stram at den begrenser bevegelse eller presser ubehagelig under sekk og hoftebelte.

Ullnetting krever gode rutiner

Det viktigste er å regulere før du blir svett eller kald. Åpne glidelåser, ta av en lue eller legg isolasjonsjakken i sekken før den bratte bakken. Når du stopper, tar du på varme med en gang. Ullnetting gjør fukthåndteringen bedre, men kan ikke kompensere for at du står lenge gjennomsvett i vind.

Vask plagget skånsomt og ikke oftere enn nødvendig. Lufting mellom turene holder ofte godt, spesielt når plagget er av ull. Følg vaskeanvisningen nøye, og unngå skyllemiddel. Det bidrar til at materialet beholder egenskapene sine og at nettingen holder formen over tid.

For deg som bygger et gjennomtenkt bekledningssystem til randonee, er ullnetting et av de mest anvendelige plaggene du kan starte med. Ta gjerne med deg hva slags turer du går, hvor lett du fryser og hvilke lag du allerede eier når du skal velge. Hos Sunnmøre Outdoor hjelper vi gjerne med å sette sammen lag som passer både tempoet ditt, været på Sunnmøre og planene dine videre i fjellet.