Dunjakke eller syntetisk isolasjon i fjellet?

Når vinden tar på toppen av Kolåstinden, er det sjelden skalljakken som avgjør om pausen blir god. Det er laget du trekker utenpå når kroppen går fra hard jobbing til stillstand. Valget mellom dunjakke med syntetisk isolasjon handler derfor ikke bare om varme, vekt og pris. Det handler om fukt, tempo, marginer og hva som skjer dersom turen tar lengre tid enn planlagt.

For randonee, skikjøring og vinterfjell finnes det ikke ett riktig svar. En lett dunjakke kan være svært effektiv i tørt, kaldt vær, mens en jakke med syntetisk isolasjon ofte er det tryggeste arbeidsplagget når været er vått, aktiviteten varierer eller jakken skal brukes mye. Den beste jakken er den du faktisk får på før du blir kald.

Dunjakke eller syntetisk isolasjon: Hva er forskjellen?

Dun isolerer ved å fange mye stillestående luft med svært lav vekt. Kvalitetsdun gir derfor imponerende varme i forhold til hvor lite plass og vekt jakken tar i sekken. På en kald, tørr topptur kan en dunjakke være gull verdt på toppen, i en snøhulepause eller når dere står stille og vurderer rutevalg.

Ulempen kommer når dunet blir vått. Fukt fra snø, regn, svette eller kondens gjør at dunet klapper sammen og mister evnen til å holde på luft. En dunjakke tørker også langsommere enn syntetisk isolasjon, særlig når den er pakket tett eller brukt under fuktige forhold over flere dager.

Syntetisk isolasjon består av fibre som er laget for å beholde mer av strukturen når de blir fuktige. Den mister også isolasjonsevne når den er våt, men vanligvis mindre dramatisk enn dun. Derfor er syntetiske jakker populære til pauser på fuktige skiturer, som ytterlag i snøvær og som isolasjon på turer der du forventer høy puls og hyppige skifter mellom aktivitet og hvile.

Det betyr ikke at syntetisk alltid er best. For samme varme trenger syntetisk isolasjon normalt mer volum og vekt enn god dun. Skal du bære en varm jakke langt, og forholdene er stabile og tørre, kan dun være den klart mest behagelige løsningen.

Velg etter bruk, ikke bare temperatur

Mange ser først på temperaturangivelse eller hvor tykk jakken virker i butikken. Det er forståelig, men lite presist. Opplevd varme avhenger av vind, luftfuktighet, underlag, matinntak, hvor sliten du er og om du står stille. En jakke som fungerer fint på vei til hytta, kan være for tynn under en lang redningspause i vind på 1200 meter.

På randonee er bruken ofte todelt. Under oppstigningen produserer du mye varme, og en stor isolasjonsjakke blir som regel for varm. På toppen, ved klargjøring før nedkjøringen eller når gruppen samles, forsvinner varmen raskt. Her fungerer en romslig belay-jakke, altså en jakke som går utenpå skalljakke og hjelm, svært godt.

Til denne typen bruk kan både dun og syntetisk fungere. Velg dun dersom du prioriterer lav vekt, liten pakkestørrelse og går mest i kalde, tørre forhold. Velg syntetisk dersom du ofte ferdes i kystnært vintervær, får mye snø på jakken, svetter en del eller vil ha en jakke som tåler hyppig bruk uten at du trenger å bekymre deg like mye for fukt.

For heisbasert skikjøring er bildet litt annerledes. Du bruker gjerne isolasjonsjakken i korte, men hyppige perioder, og plagget blir utsatt for snø fra stolheis, sitting og fall. En syntetisk jakke kan da være praktisk og slitesterk. Er du derimot ofte kald i heisen og vil ha maksimal varme uten stor bulk, kan en dunjakke være et bedre valg under et romslig skallplagg.

Fukt er mer enn regn

Når folk hører at dun er sårbart for fukt, tenker mange på regnvær. I vinterfjellet kommer fukten ofte fra andre steder. Du svetter i oppstigningen, får rim på innsiden av ytterplaggene, pakker en varm jakke ned i sekken og legger den inntil våte feller eller termos. På flerdagersturer kan sovepose, teltkondens og våte votter bidra ytterligere.

En dunjakke bør derfor behandles som et tørt reserveplagg. Pakk den i en vanntett pakkpose, ta den på tidlig i pausen og unngå å bruke den som aktivt ytterlag når du jobber hardt. Har du en dunjakke som først og fremst er til topp- og nødsituasjoner, får du både mer varme og lengre levetid ut av den.

Syntetisk isolasjon gir ikke frikort til å bli gjennomvåt, men den gir bedre marginer. Det er særlig verdifullt når du er ny på topptur, når gruppen bruker lang tid på overganger, eller når værmeldingen åpner for sludd og tung snø. I slike situasjoner kan en litt tyngre jakke være et godt sikkerhetsvalg.

Passform avgjør om jakken blir brukt

En isolasjonsjakke til fjells må ha plass til lagene du allerede har på. Prøver du jakken kun over en tynn ulltrøye, risikerer du å kjøpe et plagg som blir for stramt over fleece, skalljakke og skredsekksele. For toppbruk bør du kunne trekke jakken raskt utenpå ytterlaget, uten å måtte kle av deg i vind og snødrev.

Hetten er spesielt viktig. En stor, justerbar hette som fungerer over hjelm, er en fordel ved sikring, venting og kalde topper. Høy krage, enveis eller toveis glidelås og lommer som ikke havner under hoftebeltet, er detaljer som betyr mye når jakken brukes på ekte tur.

Lengden har også noe å si. En kort og lett isolasjonsjakke passer godt til aktiv bruk og som ekstra lag i sekken. En lengre modell med mer dekning over korsrygg og sete er bedre når du står stille. Splitboardere og fotografer, som ofte tilbringer mer tid i snøen enn en person som går raskt på ski, vil ofte sette pris på den ekstra dekningen.

Hvor varm bør jakken være?

En lett isolasjonsjakke er først og fremst et fleksibelt ekstra lag. Den passer til vårskiturer, tidlig vinter, sommerfjell og som reserve i sekken. Den er ikke nødvendigvis nok dersom du vet at du blir stående lenge i kulde.

En mellomvarm modell fungerer for mange som den mest allsidige fjelljakken. Den gir tydelig varme på toppen uten å bli unødvendig stor på vanlige dagsturer. For en del randoneeutøvere er dette den naturlige startjakken, særlig når den kombineres med gode ullag og et skall som stopper vinden.

En varm ekspedisjons- eller belay-jakke er laget for stillstand, kulde og alvorligere forhold. Den kan være riktig for vintercamp, isklatring, guidetjeneste, lange dager med mye venting eller turer med lave temperaturer og begrensede retrettmuligheter. Den blir ofte for varm under normal aktivitet, men det er nettopp poenget: Den skal skape varme når kroppen ikke lenger gjør jobben selv.

Ikke dimensjoner bare for den beste dagen. Tenk på den dagen du får tekniske problemer, venter på en kamerat, må gjøre førstehjelp eller velger en tryggere, lengre vei ut. Isolasjon er en del av sikkerhetsmarginen, på samme måte som vindsekk, hodelykt og nok energi.

Vedlikehold som bevarer isolasjonen

Både dun og syntetisk isolasjon fungerer bedre når jakken er ren. Smuss, kroppsoljer og rester av solkrem kan redusere pusteevne og gjøre at materialene ikke presterer som de skal. Vask etter vaskeanvisningen, bruk egnet vaskemiddel og skyll godt.

Dunjakker må tørkes grundig slik at dunet får loftet tilbake. Tørketrommel på lav varme med rene tørkeballer kan hjelpe til med å fordele fyllet. Syntetiske jakker er ofte enklere å tørke, men også her er lav varme og god tørketid viktig. Oppbevar aldri en våt jakke sammenklemt i sekken eller i et fuktig bodrom.

Kontroller også glidelåser, strammesnorer og små rifter før sesongen. En liten skade er enkel å reparere tidlig, mens en åpen rift på tur kan bety tap av isolasjon og en langt kaldere dag.

Et valg som skal passe fjellet ditt

For den som går mange tørre vinterturer og teller gram, er dunjakken vanskelig å slå. For den som møter skiftende Sunnmørsforhold, svetter på vei opp og vil ha mest mulig funksjon når snøen er fuktig, er syntetisk isolasjon ofte det mest fornuftige valget. Mange erfarne fjellfolk ender derfor med begge deler: en lett dunjakke til tørt vær og en syntetisk jakke til aktive, våte eller usikre dager.

Er du usikker på størrelse, varmebehov eller hvordan jakken skal fungere med resten av randoneeutstyret, kan spesialistene hos Sunnmøre Outdoor hjelpe deg å vurdere hele lag-på-lag-systemet. Velg med utgangspunkt i turene du faktisk går, og sørg for at isolasjonsjakken er lett å ta på akkurat når fjellet ber om den.