Hvordan kle seg til vintertopptur

Du merker det ofte etter ti minutter i motbakken. Enten blir du klam altfor tidlig, eller så kjenner du kulden bite før kroppen har kommet i gang. Nettopp derfor er hvordan kle seg til vintertopptur ikke et spørsmål om å ta på mest mulig, men om å kle seg presist nok til å holde jevn temperatur gjennom hele turen.

På vintertopptur skifter belastningen hele tiden. Du går hardt oppover, står stille i vind på toppen og får fartsvind på vei ned. Klærne må fungere i alle tre fasene. Det er her mange bommer - ikke fordi de har dårlig utstyr, men fordi de bruker riktige plagg på feil måte.

Hvordan kle seg til vintertopptur i praksis

Det viktigste prinsippet er enkelt: Du skal være litt kjølig når du starter. Hvis du kjenner deg helt varm og komfortabel i det du går fra bilen, er du ofte for godt kledd. Etter første stigning bygger kroppen raskt varme, og da blir overskuddsvarme til fukt. Fukt er sjelden et problem på vei opp, men den blir fort et problem når du stopper.

Målet er derfor å transportere svette bort fra kroppen, skjerme mot vind når det trengs og ha nok isolasjon tilgjengelig til pauser, rygg og topp. Dette løses best med lag på lag, men ikke med flest mulig lag. Hvert lag må ha en tydelig funksjon.

Innerst: ull eller netting som faktisk jobber

Innerlaget skal håndtere fukt, ikke bare føles varmt. For de fleste vintertoppturer fungerer en tynn ulltrøye svært godt. Den varmer også når den er litt fuktig, og den holder temperaturen jevn gjennom lange turer.

For deg som går hardt, svetter mye eller ofte veksler mellom høy intensitet og korte stopp, kan netting under ull være enda bedre. Netting skaper luftlommer mot huden og gir svært god fukttransport. Kombinasjonen netting og tynn ull er et oppsett mange erfarne toppturfolk bruker nettopp fordi det fungerer i praksis, ikke fordi det ser teknisk ut.

Bomull hører ikke hjemme her. Det gjelder også den "behagelige" t-skjorten du tok på for å kjøre til startstedet. Når bomull først blir fuktig, blir den kald og treg å tørke.

Mellomlaget: bare når det faktisk trengs

Mellomlaget er det mest misforståtte plagget på vintertopptur. Mange går med fleece eller lett isolasjon hele veien opp, selv på dager der det holder lenge med innerlag og en lett ytterjakke. Resultatet er at man svetter mer enn nødvendig.

På kalde, tørre dager kan en tynn fleece være riktig. På mildere dager, eller i bratte spor der pulsen går jevnt høyt, er det ofte bedre å ha mellomlaget i sekken og heller ta det på ved stopp. Det avhenger av temperatur, vind, tempo og hvor mye du selv produserer varme. Her finnes det ikke ett fasitsvar.

En tynn teknisk fleece er ofte mer anvendelig enn et tykt plagg. Den gir litt ekstra varme, men lar deg fortsatt regulere godt. For mange vil det være nok på de fleste turer i kombinasjon med riktig skall og en varm pausejakke.

Ytterlaget avgjør mer enn mange tror

Hvis du lurer på hvordan kle seg til vintertopptur uten å bli gjennomvåt innen første time, er ytterlaget ofte svaret. Det er lett å tenke at en solid skalljakke alltid er best, men på vei opp kan den fort bli for tett hvis du går aktivt.

Softshell på fine dager

I stabile vinterforhold, med lite nedbør og moderat vind, fungerer softshell svært godt for mange. Du får bedre pusteevne, mer komfort i bevegelse og ofte mindre kondens på innsiden. Det er særlig merkbart på lange anmarsjer og jevne stigninger.

Ulempen er at softshell ikke gir samme værbeskyttelse når vinden tar seg opp eller snøen kommer sidelengs. Derfor passer den best når du vet at forholdene er stabile, eller når du har et skallplagg lett tilgjengelig i sekken.

Skall når været er krevende

På dager med sterk vind, snøfokk eller fuktig nedbør er skalljakke og skallbukse det tryggeste valget. Da handler det ikke bare om komfort, men om å beskytte varmereservene dine. Vind stjeler varme raskt, særlig på rygg, bryst og lår.

Velg plagg med gode luftemuligheter. Toveis glidelås, ventilasjon under armene og romslig passform gjør det lettere å slippe ut varme uten å kle av seg for mye. En tett, stiv skalljakke uten ventilasjon kan fungere fint i heis, men være frustrerende på topptur.

Buksevalg: mange går for varmt

På beina trenger du sjelden like mye isolasjon som på overkroppen. En teknisk softshellbukse er ofte nok på vei opp, også på kalde dager, så lenge den stopper nok vind. Mange blir overrasket over hvor lite som skal til når kroppen jobber.

Ved sterk kulde eller mye vær kan skallbukse være riktig, men også her er ventilasjon avgjørende. Lårlufting gjør stor forskjell. Noen foretrekker en lett ullongs under, andre bruker den bare på de kaldeste dagene. Det er et typisk område der kroppstype og intensitet betyr mye.

Hvis du fryser lett, kan en tynn longs være smart fra start. Hvis du vanligvis blir varm etter få minutter, er det ofte bedre å droppe den og heller ha en ekstra isolasjonsjakke tilgjengelig for pauser.

Pausejakken er ikke ekstrautstyr

Det plagget som oftest redder komforten på vintertopptur, er pausejakken. Likevel er det mange som nedprioriterer den for å spare vekt. Det er sjelden et godt bytte.

Når du stopper, faller varmeproduksjonen med en gang. Er du litt fuktig etter oppstigningen og blir stående i vind på toppen for å legge om, spise eller vente på resten av gruppa, blir du raskt kald. En isolasjonsjakke som er lett å dra utenpå alt annet bør derfor alltid være med.

Syntetisk isolasjon er et trygt valg i fuktige vinterforhold fordi den tåler mer fukt enn dun. Dun har fortsatt sin plass, særlig på kalde, tørre dager, men krever litt mer kontroll på fukt og pakking. For mange toppturer i norsk kystfjell er en god syntetjakke et veldig fornuftig valg.

Hode, hender og føtter - små detaljer, stor forskjell

Det er ofte her turen blir enten god eller unødvendig krevende. Du trenger ikke overkomplisere, men du bør ha et system.

På hodet fungerer en tynn lue eller pannebånd ofte best på vei opp. En varmere lue eller hette kan tas fram ved vind og stopp. Hjelmbruk påvirker også hva som fungerer best, særlig hvis du veksler mellom oppstigning og nedkjøring i skiftende vær.

På hendene er det lurt å tenke i to nivåer. Tynne hansker for oppstigning gir bedre temperaturkontroll og gjør det lettere å håndtere feller, bindinger og glidelåser. Et varmere par votter eller hansker bør alltid ligge i sekken. Kalde fingre på toppen gjør enkle oppgaver unødvendig vanskelige.

Føttene skal holdes varme, men ikke kokes. For tykke sokker gir ofte dårligere sirkulasjon i randoneestøvlene. En middels tykk ullsokk er for de fleste bedre enn en veldig tykk variant. God passform i støvelen betyr mer for varme enn mange tror.

Tilpass etter vær, tempo og turmål

En kort morgentur i skogen krever noe annet enn en lang topptur i eksponert terreng. Det samme gjelder forskjellen på stille innlandskulde og fuktig vind på Sunnmørskysten. Den som alltid kler seg likt, treffer bare tilfeldig riktig.

Spør deg selv hvor hardt du skal gå, hvor ofte gruppa stopper, hvor lenge du blir eksponert på topp eller rygg, og hvor enkelt det er å justere underveis. Går du med ferske deltakere, blir det gjerne mer stilleståing. Går du med en samkjørt gruppe i høyt tempo, kan du kle deg lettere og regulere mer aktivt.

Det er også forskjell på om du tåler kulde godt eller svetter mye. Noen trenger hanskebytte etter første 400 høydemeter. Andre går hele veien opp med samme oppsett. Erfaring hjelper, men det gjør også det å være ærlig om egne vaner.

Vanlige feil når man vurderer hvordan kle seg til vintertopptur

Den vanligste feilen er å starte for varm. Nummer to er å ha for lite tilgjengelig varme til pauser. Deretter kommer småfeilene som bygger seg opp: for tykk sokk i trang støvel, for tett jakke uten ventilasjon, våte hansker uten reserve og for mange lag som gjør regulering tungvint.

En annen klassiker er å tenke nedkjøring og oppstigning som samme aktivitet. Det er de ikke. På vei opp må klærne slippe ut varme. På vei ned må de holde på den. Derfor er det ofte bedre å gå lett kledd og bruke ett minutt ekstra på toppen for å kle på seg riktig før nedfarten.

Hos Sunnmøre Outdoor anbefaler vi alltid å bygge bekledning rundt hvordan du faktisk går tur - ikke bare rundt temperaturtallet i værmeldingen. To personer på samme topp kan trenge ganske ulik bekledning, selv med like gode plagg.

Den beste bekledningen til vintertopptur er ikke nødvendigvis den varmeste eller dyreste. Det er den du klarer å regulere enkelt, som holder deg tørr nok oppover og varm nok når det gjelder. Treffer du der, får du mer overskudd til gode vurderinger, tryggere ferdsel og flere turer du faktisk har lyst til å gjenta.