Når bør klatretau kasseres før neste klatretur?

Et klatretau skal tåle mye, men det er ikke udødelig. Spørsmålet «når bør klatretau kasseres» handler derfor ikke bare om hvor gammelt tauet er, men om hva det har vært utsatt for, hvordan det ser ut og om du kan stole på det når konsekvensene er store. På standplass, over et dårlig mellomforankringspunkt eller i et eksponert fjellparti er det for sent å begynne å lure.

Klatretau er personlig verneutstyr. Det betyr at produsentens bruksanvisning alltid går foran generelle råd, og at et tau med ukjent historikk må vurderes strengere enn et tau du selv har brukt og fulgt opp fra første dag. Er du i tvil om et mistenkelig punkt, skal tvilen tas på alvor.

Når bør klatretau kasseres umiddelbart?

Noen funn gir et enkelt svar: Tauet skal ut av bruk. Den tydeligste grensen går ved synlig kjerne. Ser du hvite eller fargede fibre fra kjernen gjennom strømpeflettingen, er tauets beskyttende ytterlag brutt. Ikke prøv å «følge med litt» eller legg den skadde delen i enden av tauet. Kasser tauet, eller merk det permanent og bruk det aldri igjen til klatring.

Det samme gjelder alvorlige kutt eller rifter i strømpen, særlig etter kontakt med skarp stein, kant på bolt, isskrue eller metall. Et kutt kan se begrenset ut på overflaten, men belastningen i et fall fordeler seg gjennom hele konstruksjonen. Har skaden nådd dypt, eller er du usikker på hvor dypt den går, er det ikke et trygt klatretau lenger.

Kjemisk forurensning er en annen klar kassasjonsgrunn. Batterisyre, bensin, løsemidler, maling, sterke rengjøringsmidler og enkelte oljer kan svekke polyamidfibrene uten at skaden er synlig. Du kan ikke vaske deg til sikkerhet etter en ukjent kjemikaliekontakt. Hvis tauet har ligget i en sølepytt på verkstedet, i bagasjerommet sammen med kjemikalier eller vært utsatt for ukjent væske, bør det tas ut av bruk.

Et tau som har vært utsatt for kraftig varme, brann, gnister eller smeltet strømpemateriale, skal også kasseres. Glinsende, stive eller smeltede partier kan komme av friksjon over en kant eller rask nedfiring. Selv når skaden virker liten, er dette områder som fortjener en svært konservativ vurdering.

Se, kjenn og bøy tauet før bruk

En rutinekontroll tar få minutter og bør gjøres før hver tur, og grundigere etter krevende bruk. Dra tauet rolig gjennom hendene fra ende til ende. Du leter ikke bare etter synlige feil, men etter steder der tauet oppfører seg annerledes.

Et godt brukt tau kan bli litt mykere, mer lodden og mindre smidig over tid. Det er normalt. Det som ikke er normalt, er tydelige flate partier, harde klumper, plutselige diameterendringer eller en markert myk «tom» sone. Slike avvik kan tyde på skade i kjernen eller kraftig slitasje i konstruksjonen.

Sjekk også strømpen. Lett nupping etter mye bruk i klatrehall eller på ru fjell er ikke nødvendigvis farlig, men en strømpe som er svært tynn, løs, forskjøvet eller slitt gjennom på flere steder har ikke lenger samme beskyttelse. Se ekstra nøye på de første meterne i hver ende. De får ofte mest slitasje fra knuter, sikringsbrems, ledklatring, topptauing og nedfiring.

En enkel tommelfingerregel er at skaden alltid må vurderes i lys av plasseringen. En liten slitasje nær enden kan i enkelte tilfeller fjernes ved å korte inn tauet og merke nye ender tydelig. En tilsvarende skade midt på tauet er langt mer problematisk. Å kutte bort en skadet del er bare forsvarlig når du kjenner skadeårsaken, resten av tauet er i god stand, og den gjenværende lengden fortsatt passer bruken. Følg produsentens anbefalinger for merking og vedlikehold.

Et fall betyr ikke automatisk kassering

Alle dynamiske klatretau er laget for å absorbere fallenergi. Et normalt lederfall på et friskt, riktig brukt tau betyr derfor ikke at tauet automatisk må kastes. Likevel bør et hardt fall føre til en grundig kontroll, særlig dersom tauet samtidig har gått over en skarp kant, har fått steinslag eller har vært belastet på samme punkt flere ganger.

Det er særlig grunn til å være forsiktig etter fall med høy fallfaktor, tunge klatrere, stor utrustningsvekt eller situasjoner der tauet har blitt belastet over kant. Se etter skader i området som har vært gjennom sikringsbrems, karabinere og kontaktpunkter. Kjenn gjennom hele tauet, ikke bare punktet du tror tok mest belastning.

Historien teller også. Et tau som har mange sesonger med hyppig falltrening, mye topptauing og hard bruk på skarpt fjell, nærmer seg slutten av levetiden raskere enn et tau som kun brukes noen rolige helger i året. Antall fall alene er imidlertid et dårlig mål. Bruksmønster, steinkontakt, skitt, UV-eksponering, fukt og lagring sier ofte mer.

Alder, bruk og lagring avgjør levetiden

Det finnes ingen dato som passer for alle klatretau. Produsentene oppgir gjerne en maksimal levetid, også for tau som ligger ubrukt, men den konkrete grensen varierer. Sjekk alltid informasjonen som følger akkurat ditt tau. Et nytt, ubrukt tau som har vært lagret tørt, mørkt og uten kontakt med kjemikalier, har helt andre forutsetninger enn et tau som har bodd løst i en solvarm bil eller fuktig kjeller.

Hyppig bruk forkorter levetiden. Klatrehall gir gjerne jevn slitasje fra sikring og topptauing, mens fjellklatring kan gi færre meter på tauet, men større risiko for skarpe kanter, støv, sand og stein. Isklatring og alpinklatring stiller egne krav fordi fukt, kulde, skitt og kontakt med is og stein kan gi hard medfart.

God behandling gir ikke evig levetid, men den reduserer unødvendig slitasje. Bruk taubag for å holde tauet unna jord og sand, unngå å tråkke på det, og la det tørke i skyggen etter en våt dag. Vask det kun etter produsentens anvisning, med egnet såpe og uten sterke kjemikalier. Oppbevar tauet tørt, mørkt og unna varmeovner, direkte sollys og bilpleieprodukter.

Ikke stol på historikken du ikke kjenner

Et brukt tau kan være et godt kjøp bare dersom historikken er dokumentert og tilstanden kan inspiseres skikkelig. Men du vet sjelden hvor mange harde fall det har tatt, om det har ligget ved kjemikalier, eller om en tidligere eier har oppdaget en skade uten å fortelle om den. For et tau som skal brukes til ledklatring, fleretaulengders ruter eller alpint terreng, er ukjent historikk ofte grunn nok til å si nei.

Det samme gjelder tau fra klatrefelt, felleslager eller utstyr du har arvet. Etiketten kan fortelle produksjonsdato og modell, men ikke hele livet tauet har levd. Hvis du ikke kan gjøre en trygg vurdering, skal tauet ikke brukes som sikkerhetsline.

Hva gjør du med et kassert klatretau?

Et tau som er kassert for klatring, må ikke ende opp i en bod der noen kan ta det i bruk ved en feil. Kutt det i korte lengder, fjern endemerking og merk det tydelig som ikke til klatring. Deretter kan deler brukes til helt andre oppgaver, som å binde ved, sikre utstyr under transport eller lage en treningsline der det ikke finnes fare for fall.

Ikke bruk et kassert klatretau til hengekøyeoppheng, redning, rappel, sikring av personer eller andre situasjoner der svikt kan gi personskade. At et tau fortsatt ser sterkt ut, er ikke det samme som at det er godkjent for dynamisk sikring.

En konservativ avgjørelse er ofte den riktige

Klatring handler om å vurdere risiko med åpne øyne. Vi godtar vær, rutevalg og eksponering fordi vi kan påvirke dem med ferdigheter, gode vurderinger og riktig utstyr. Et skadet eller tvilsomt tau er en risiko du ikke trenger å ta.

Er du usikker på et bestemt slitasjepunkt, ta med tauet til fagfolk for en vurdering før neste tur. Hos Sunnmøre Outdoor møter du folk som bruker utstyret i fjellet selv og kan hjelpe deg å vurdere tau, bruksmønster og hva som passer videre. Når tauet ikke lenger fortjener tilliten din, er utskifting en liten investering sammenlignet med verdien av en trygg taulengde.