Pre après klær - hva fungerer i fjellet?
Du kjenner det gjerne best på parkeringsplassen. Turen er over, du er svett i ryggen, vinden tar i, og dunjakka som føltes for varm før start er plutselig det eneste du vil ha på. Det er her pre après klær faktisk betyr noe - ikke som moteuttrykk, men som en gjennomtenkt del av fjelldagen.
For mange handler bekledning mest om oppover og nedover. Det er naturlig. Du bruker tid på å velge skall, mellomlag, ull og hansker for aktivitet. Likevel er det ofte før start og rett etter avsluttet økt at folk fryser mest, blir våte unødvendig, eller går rundt i klær som ikke passer bruken. I norsk vinterfjell er overgangen mellom aktivitet og stillstand stor, og det krever andre valg enn ren toppturbekledning.
Hva mener vi med pre après klær?
Pre après klær er klærne du bruker før du går ut, i pausen, etter tur og på vei hjem. Det er ikke det samme som løse fritidsklær, og det er heller ikke det samme som det tekniske systemet du går med i motbakke. Poenget er å håndtere skiftene mellom kulde, fukt, vind og stillstand uten å måtte bytte hele garderoben.
For en toppturentusiast kan dette bety en varm jakke over ull og lett isolasjon mens du ordner feller og støvler ved bilen. Etter tur kan det være tørre sokker, en romslig isolasjonsjakke og bukse som ikke strammer over støvlene. For den som kjører anlegg eller splitboard, vil behovet ofte være litt annerledes. Du står mer stille, er mer utsatt for vær over tid og trenger kanskje mindre fokus på lav vekt, men mer på komfort og varme.
Det er lett å undervurdere denne delen av utstyret fordi den sjelden får samme oppmerksomhet som ski, bindinger eller skredsøker. Likevel påvirker den både komfort og sikkerhet. Blir du kald før start, starter du gjerne turen med for mye klær og blir unødvendig våt. Blir du stående våt etter tur, taper du varme raskt når kroppen går ned i intensitet.
Pre après klær for norske vinterdager
I Norge er det sjelden nok å tenke bare varmt eller lett. Det riktige valget avhenger av temperatur, vind, nedbør, hvor lenge du står stille og hvor lett du blir våt under aktivitet. Derfor bør pre après klær bygges rundt funksjon, ikke bare stil.
En god ytterjakke for denne fasen trenger ikke være samme jakke som du går med opp fjellsiden. Den bør være enkel å ta av og på, ha nok volum til å gå utenpå hjelm, lue eller aktive lag, og gi varme med en gang. Syntetisk isolasjon er ofte tilgivende hvis plagget brukes over fuktige klær, mens dun gir høy varme i forhold til vekt når forholdene er tørre og kalde. Hva som er best, kommer an på bruk. Korte stopp i tørt vintervær tåler ofte dun svært godt. Vekslende vær på Vestlandet peker oftere mot syntetisk isolasjon.
Bukser blir ofte glemt. Mange står rundt i svette skallbukser altfor lenge etter tur, eller går rett i kalde bomullsbukser. Begge deler kan bli ukomfortabelt. En løs isolasjonsbukse, en varm softshell eller en fritidsbukse som tåler snø og slaps kan gjøre stor forskjell, særlig hvis du har lang kjøretur hjem eller mye rigging ved bilen.
På overkroppen fungerer ull svært godt som base også her. En tørr ulltrøye etter tur kan være mer verdt enn enda et tykt mellomlag. Det samme gjelder sokker. Mange problemer løses ikke med mer isolasjon, men med å få av vått tøy.
Det viktigste skillet - aktiv bekledning mot stillstandsbekledning
Det vanligste feilvalget vi ser, er at folk prøver å bruke ett og samme system til alt. Det fungerer sjelden godt. Klær for oppstigning er laget for å transportere fukt og slippe ut varme. Klær for pause og etterbruk skal holde på varmen og beskytte når du ikke produserer like mye selv.
Det betyr ikke at du må ha med mye ekstra. Men du bør ha et tydelig skille i hodet. Gå med det du trenger for å holde jevn temperatur i aktivitet. Ha lett tilgjengelig det du trenger for å stoppe varmetap med en gang du står stille. Når du tenker slik, blir pre après klær en del av lag-på-lag-systemet, ikke noe tilfeldig du finner i bagasjerommet.
Slik velger du pre après klær til din bruk
Hvis du går mye randonee, er packability viktig. Jakken bør være lett å pakke, rask å ta på og romslig nok til å fungere over skall. Her er det liten verdi i et pent plagg som blir liggende i bilen fordi det tar for stor plass eller er tungvint å bruke med hansker på.
Hvis du bruker mye tid i skianlegg, ved startpunkt eller i overgang mellom flere korte økter, kan du prioritere mer varme, slitestyrke og komfort. Da tåler du ofte litt høyere vekt dersom plagget gir bedre beskyttelse når du står stille.
For hyttebruk og transport etter tur er det også verdt å tenke praktisk. Glidelåser som er enkle å håndtere, mansjetter som faktisk tetter, hette som fungerer i vind og materialer som tåler fukt fra snø, bilsete og våte hansker gjør hverdagen enklere. Dette er ikke detaljer. Det er slike egenskaper som avgjør om plagget faktisk blir brukt.
Materialer og lag som faktisk fungerer
Ull er fortsatt grunnmuren for mange. Det gjelder særlig når du veksler mellom aktivitet og stillstand. Ull håndterer lukt godt, gir varme også når den er fuktig og er behagelig over tid. Samtidig tørker den ofte saktere enn de letteste syntetiske alternativene. For den som svetter mye på raske turer, kan en nettingbasert innerst-løsning kombinert med ull eller lett mellomlag være mer effektivt enn en tykk ulltrøye alene.
Fleece er enkelt, driftssikkert og ofte undervurdert i denne sammenhengen. Det gir ikke samme værbeskyttelse som en isolasjonsjakke, men er lett å regulere og fungerer godt under en romslig ytterjakke før og etter aktivitet.
Når det gjelder isolasjon, er det liten grunn til å være kategorisk. Dun er svært godt når du vil ha mye varme for lav vekt. Syntetisk isolasjon tåler hardere bruk i våtere klima. For mange på Sunnmøre vil det siste ofte være relevant. Men det avhenger av sesong, høyde og hvor du går.
Bomull har fortsatt sin plass, men ikke som hovedvalg rett rundt svette vinterøkter. Til ren hyttekos er det greit. På parkeringsplass i vind med fuktig undertøy under, blir det ofte en kald løsning.
Pre après klær er også et sikkerhetsspørsmål
Det høres kanskje dramatisk ut å koble dette til sikkerhet, men sammenhengen er reell. Når du blir for kald før start, tar du gjerne dårlige beslutninger allerede i riggefasen. Du skynder deg, hopper over småting og begynner turen med dårlig temperaturbalanse. Etter tur er det samme mekanisme. Hvis alle er kalde og vil raskt hjem, går kommunikasjon og rutiner lettere i stykker.
Særlig på topptur i vindutsatte områder er det smart å ha en pausejakke som er enkel å nå uten å grave dypt i sekken. Blir noen stående stille lenger enn planlagt, er varm bekledning et enkelt tiltak med stor effekt. Dette erstatter selvsagt ikke skredkunnskap, gode vurderinger eller riktig sikkerhetsutstyr, men det er en del av helheten.
Når det lønner seg å investere litt mer
Billige plagg kan fungere fint til enkel bruk, men hvis du er mye ute, merker du raskt forskjellen på passform, materialer og detaljer. En god isolasjonsjakke som tåler gjentatt bruk over fuktige lag, holder fasongen og fortsatt fungerer etter mange sesonger, blir ofte et bedre kjøp enn et rimelig alternativ som blir klamt, tungt eller lite brukt.
Det samme gjelder lagene nærmest kroppen. Når passform og fukttransport stemmer, får du mer ut av resten av systemet. Her er det verdt å velge klær til faktisk bruksmønster, ikke bare til prøverom eller produktbilde.
Hos spesialister som Sunnmøre Outdoor er poenget nettopp å matche plagg med bruk, nivå og lokale forhold, enten du bygger et system for randonee, anlegg eller vinterdager med mye skiftende vær.
Det beste pre après-plagget er det du faktisk bruker
Mange ender opp med for avanserte løsninger eller for mange kompromisser. Det beste oppsettet er ofte enklere enn du tror - et tørt lag nær kroppen, en varm jakke du alltid har tilgjengelig, og bukser og sokker som gjør overgangen fra tur til stillstand mindre brutal.
Hvis du ofte fryser etter tur, er det sjelden fordi du tåler vinter dårlig. Som regel mangler det bare ett bevisst lag i systemet. Får du på plass det, blir både starten, pausene og avslutningen på dagen bedre - og du møter neste tur med litt mer overskudd.
