Velg riktig telt for fjellet og lange turer

Når du søker etter tent til fjellturen, handler valget om langt mer enn antall soveplasser. Et telt skal gi deg ro når regnet kommer sidelengs, vinden øker etter mørkets frembrudd og du trenger å hente deg inn til neste dags etappe. I Sunnmørsfjella kan forholdene skifte raskt. Derfor bør teltet velges ut fra hvor, når og hvordan du faktisk skal bruke det - ikke bare lavest mulig vekt eller flest mulig funksjoner på papiret.

For noen er det viktigste et lett telt til løping, topptur og raske sommerturer. For andre er det et stabilt hjem for flere døgn på høyfjellet, på ski eller under en våt høsthelg. Begge behov er reelle, men de krever ulike løsninger. Et godt kjøp starter med en ærlig vurdering av turene du planlegger, og turene du vil vokse inn i.

Velg telt etter forholdene du møter

Det første spørsmålet er sesong. Et typisk tresesongstelt er laget for barmarkssesongen og fungerer godt fra vår til høst under vanlige norske forhold. Det har ofte god ventilasjon, lav vekt og tilstrekkelig beskyttelse mot regn og vind når det settes opp riktig. For mange fjellturer er dette det mest fornuftige valget, særlig hvis teltet skal bæres langt.

Et fire-sesongstelt er bygget for mer krevende vær, snølast og vinterbruk. Det har gjerne kraftigere stenger, mer lukket innertelt og færre store nettingflater. Dette gir bedre beskyttelse mot vind og fokksnø, men også høyere vekt og mindre lufting på varme sommerdager. Et vintertelt er ikke automatisk et bedre telt. Hvis 90 prosent av overnattingene skjer i juli og august, kan et tungt ekspedisjonstelt bli mer begrensning enn trygghet.

På vintertur må du også tenke på arbeidsplassen utenfor soveposen. Forteltet bør ha rom til støvler, sekker og matlaging med forsvarlig ventilasjon. Brenner skal aldri brukes uten omtanke, og du må ha god lufting for å redusere risikoen for karbonmonoksid. Grav eller bygg opp teltplassen slik at inngang og fortelt fungerer i snøen, og bruk snøplugger eller ski som solide fester når bakken ikke tar vanlige plugger.

Tunneltelt eller kuppeltelt?

Tunneltelt er populære blant mange som går langt med pulk eller stor sekk. De gir ofte svært god plass i forhold til vekten, et romslig fortelt og god beskyttelse når kortenden står mot vinden. Ulempen er at de trenger solide barduner og gode plugger for å bli virkelig stabile. På hard, steinete grunn eller svært utsatte rygger kan dette kreve mer arbeid.

Kuppeltelt, også kalt selvbærende telt, har stenger som krysser hverandre og gir en stabil grunnform før du fester pluggene. De er praktiske på ujevnt underlag, svaberg og vinterplasser der du ikke enkelt får satt plugger. Mange kuppeltelt tåler vind fra flere retninger godt, men kan veie mer enn et tilsvarende tunneltelt. Et kuppeltelt må dessuten barduneres når vinden tar. Selvbærende betyr ikke at det kan stå ubeskyttet i uvær.

Valget avhenger derfor av terrenget. Skal du overnatte på etablerte gressflater og gå lange etapper, er tunnelkonstruksjonen ofte effektiv. Skal du bevege deg i alpint terreng med varierende underlag og begrensede teltplasser, kan et kuppeltelt være enklere å få sikkert på plass.

Plass, fortelt og vekt i praksis

Soveplasser oppgis ofte optimistisk. Et tomannstelt rommer vanligvis to personer på liggeunderlag, men ikke nødvendigvis to store vinterposer, klær, hjelmer og sekker med komfortabel margin. Skal dere bruke teltet over flere døgn, eller er én av dere høy og bredskuldret, kan et tremannstelt for to være et klokt valg. Den ekstra vekten kan være liten når den deles, mens bedre plass gir mer hvile og mindre kondens fra vått utstyr tett på soveposen.

Forteltet fortjener like mye oppmerksomhet som soverommet. På en tørr sommertur holder det kanskje med plass til sko og en liten sekk. På ski- eller klatretur trenger du ofte rom til støvler, skallbekledning, kokeutstyr og våte sekker. To innganger og to fortelt gjør hverdagen enklere når to personer har ulik døgnrytme, eller når været gjør at dere blir liggende værfast.

Se på totalvekten, ikke bare tallet som står størst på produktkortet. Minimumsvekt kan være teltduk, stenger og bunnduk uten alle plugger, barduner og reparasjonsutstyr. Pakket vekt sier mer om hva som faktisk havner i sekken. Samtidig bør vekt vurderes per person. Et solid tremannstelt kan være et lett alternativ for tre, mens et minimalistisk enmannstelt kan føles tungt dersom det gir dårlig søvn og lite værbeskyttelse.

Materialer som tåler norsk bruk

Ytterduken skal holde regnet ute, men konstruksjon og oppsett betyr minst like mye som oppgitt vannsøyle. En stram ytterduk leder vann og vind bedre enn en slapp duk som slår mot innerteltet. Silikonbelagte stoffer har ofte lav vekt og god slitestyrke, men krever at du selv tetter sømmene på enkelte modeller. Polyuretanbelagte duker kommer oftere med ferdigtapede sømmer og er enkle i bruk, men kan være tyngre.

Bunnduken møter stein, røtter, snø og fuktig jord. Velg en teltplass med omtanke, og vurder bunnduk eller footprint hvis underlaget er røft. Den kan forlenge levetiden på teltgulvet, men tilfører også vekt og volum. På myk lyng eller snø er den ikke alltid nødvendig. På grus, svaberg og slitasjeutsatte leirplasser kan den være en god investering.

Stenger og plugger er ikke smådetaljer. Kvalitetsstenger skal tåle gjentatt bruk og bøying, men de kan skades av hardhendt håndtering eller feil montering. Ta deg tid til å føre stengene gjennom kanalene uten å presse dem. Standardplugger fungerer godt i fast jord, mens V-plugger, lange plugger eller steinforankring kan være nødvendig i sand, løs jord og snø.

Slik setter du opp teltet når været snur

En god teltplass er den viktigste sikkerhetsfunksjonen du har. Unngå søkk der kald luft og vann samler seg, og ikke legg deg rett under bratte heng, skavler eller løse steinpartier. Om vinteren må teltplassen også ligge utenfor skredterreng og utløpsområder. Teltet er et ly for vær, ikke en sikkerhet mot rasfare.

Studer vindretningen før du pakker ut. Sett den mest aerodynamiske enden mot vinden, fest hjørnene godt og få stengene på plass før du åpner for mye av utstyret. Barduner skal strammes slik at duken står jevnt, uten at glidelåser blir vanskelige å bruke. Etter regn eller temperaturfall kan duken slakke, så gå en runde og juster før du legger deg.

Ha alltid med noen ekstra meter reparasjonstape, en reservedel til stengene eller en enkel reparasjonshylse, samt ekstra bardunsnor. På en flerdagerstur er dette liten vekt for mye trygghet. Før avreise bør du også sette opp teltet hjemme. Du lærer rekkefølgen, ser om alle deler er med og slipper å lese instruksjoner i vind og regn.

Kondens er ikke alltid en lekkasje

Fukt på innsiden av ytterduken er normalt, særlig når kald natteluft møter varm og fuktig luft fra mennesker, våte klær og matlaging. Et dobbeltdukstelt holder som regel innerteltet adskilt fra kondensen, men bare hvis duken er stram og soveposen ikke presser mot veggene.

Ventiler bør være åpne når forholdene tillater det. Litt gjennomlufting gir ofte en langt tørrere natt enn et helt lukket telt. I kraftig regn og vind må du balansere ventilasjon mot værbeskyttelse. Tørk av kondens når du kan, og unngå å lagre gjennomvått utstyr inne i sovekabinen.

Et telt som blir pakket vått, bør tørkes så snart som mulig hjemme. Rist ut jord og barnåler, heng det luftig og oppbevar det helt tørt. Unngå lang lagring i kompresjonspose eller fuktig bod. Vedlikeholdet er enkelt, men det avgjør hvor mange netter teltet kan levere når du trenger det.

Før neste tur: velg et telt som passer den mest krevende natten du realistisk planlegger, øv på oppsettet og ta med det som trengs for å sikre det ordentlig. Er du usikker på konstruksjon, størrelse eller vinterbruk, kan spesialistene hos Sunnmøre Outdoor hjelpe deg med en anbefaling basert på terrenget og turene dine.