Slik velger du toppturstaver i riktig lengde

En toppturstav som er noen centimeter feil kan virke ubetydelig i butikken, men merkes godt etter mange høydemeter. Når du skal velge toppturstaver i riktig lengde, handler det ikke bare om kroppshøyde. Terrenget du går i, bindingene, ryggsekkens vekt og om du foretrekker bratte spor eller lange traverser, spiller også inn.

For de fleste er justerbare toppturstaver det tryggeste og mest anvendelige valget. De lar deg korte inn stavene i bratte motbakker og forlenge dem når du traverserer, går flatt eller trenger bedre støtte på vei ned. Fast lengde kan være lettere og enklere, men krever at du treffer bedre på utgangspunktet.

Velg toppturstaver i riktig lengde med albuetesten

Den enkleste startregelen er å stå i skistøvlene dine på et flatt gulv. Hold staven rett ned med grepet i hånden. Når staven treffer underlaget, bør albuen ha omtrent 90 graders vinkel. Dette gir en god referanselengde for flatt terreng og vanlig gange med feller.

For topptur velger mange en stav som i grunninnstilling er litt kortere enn alpinstaven. Årsaken er at du ofte går med hælen løftet, og at en for lang stav løfter skulderen og gjør frasparket mindre effektivt. Som en grov regel fungerer ofte 5-10 centimeter kortere enn en tradisjonell alpinstav godt som utgangspunkt.

Ikke mål med joggesko og forvent at resultatet blir riktig i fjellet. Randoneestøvler bygger høyere enn vanlige sko, samtidig som sålen og skienes høyde påvirker vinkelen i albuen. Har du allerede et toppturoppsett, bør du derfor teste med både støvler og ski på.

Hvor lange skal stavene være i ulikt terreng?

Den riktige lengden er ikke en fast fasit gjennom hele turen. Det er nettopp derfor mange erfarne toppturgåere velger staver med god og pålitelig lengdejustering.

I bratte motbakker

Når sporet blir bratt og du går med høy hælløfter, er det ofte behagelig å korte inn stavene. Da får du staven nærmere kroppen, slipper å strekke armen oppover og kan holde en mer avslappet skulder. For lange staver i bratt terreng gir gjerne unødvendig belastning i skuldre og triceps, særlig på lange vårdager med hardt føre.

Hvor mye du skal korte inn, avhenger av helningen og hvor høyt hælløfteren står. Mange justerer 5-10 centimeter ned fra grunnlengden. Du trenger ikke stoppe ved hver lille terrengendring, men på lange, bratte partier er justeringen ofte verdt tiden.

På flater og slake anmarsjer

På flatt underlag fungerer grunnlengden fra albuetesten som regel godt. Her skal stavene bidra til rytme, balanse og et effektivt fraspark uten at du må løfte skulderen. Er stavene for korte på lange flater, mister du rekkevidde og kraft. Er de for lange, blir gangen fort stiv og lite naturlig.

Går du med tung sekk eller pulk, kan enkelte foretrekke et par centimeter ekstra lengde på flate partier. Det gir bedre støtte, men må ikke føre til at du går med høye skuldre gjennom hele dagen.

Ved traversering

Traverser er situasjonen der justerbare staver virkelig gjør forskjell. Staven på nedsiden bør vanligvis være lengre enn staven på oppsiden, slik at du får bedre balanse og slipper å stå skjevt i overkroppen. På hard snø, smale spor og utsatte flanker kan dette gi både roligere gange og bedre kontroll.

Du trenger ikke nødvendigvis å justere begge stavene for hver kort travers. Men på lange skråpartier er ulik lengde en enkel forbedring. Prioriter særlig nedsidestaven dersom du bare vil gjøre én justering.

I nedkjøringen

Mange forlenger stavene litt før nedkjøring, særlig i dyp snø eller når terrenget er slakt og du trenger aktiv stavbruk. På hardt og bratt føre er det derimot ikke alltid lange staver er en fordel. Her er presis plassering og god balanse viktigere enn maksimal rekkevidde.

Tenk også på at store trinser synker mindre ned i løssnø. En stav som fungerer perfekt med liten trinse på hard vårsnø, kan oppleves kort i 30 centimeter nysnø dersom trinsen er for liten. Lengde og trinse må vurderes sammen.

Fast eller justerbar stav?

Fastlengdestaver har klare fordeler: De er ofte lettere, enklere og har færre deler som kan fryse eller få slark. For deg som går mest i jevnt terreng, kjenner favorittlengden din og vil prioritere lav vekt, kan dette være et svært godt valg. Det gjelder også mange som har et eget, lett toppturoppsett for raske turer.

Likevel gir justerbare staver mest fleksibilitet i norsk fjellterreng. Vekslingen mellom skog, rygger, bratte spor, flater og traverser er ofte stor på én og samme tur. Da er muligheten til å tilpasse lengden mer verdt enn den lille vektbesparelsen en fast stav kan gi.

Se etter en låsemekanisme som er lett å bruke med hansker og som holder sikkert når staven belastes. En stav som siger sammen på vei opp en hard flanke, er mer enn irritasjon - den forstyrrer balansen når du trenger den mest. Test også om justeringen fungerer når staven er våt, kald og dekket av snø.

Vanlige feil når du velger stavlengde

Den vanligste feilen er å velge samme lengde som til alpinkjøring uten å ta hensyn til hælløfter og oppovergange. En annen er å kjøpe svært lange staver fordi de kjennes gode på flatt underlag. I bratt terreng blir de ofte upraktiske og slitsomme.

Noen velger også en svært kort stav for å spare vekt eller fordi de vil ha fri bevegelse i nedkjøringen. Det kan fungere for enkelte, men blir fort lite effektivt på lange anmarsjer og flater. En toppturstav skal bidra til fremdrift, ikke bare være noe du tar frem når det blir bratt.

Barn og unge i vekst bør ha god justeringsmargin. Det samme gjelder dersom ett par staver skal brukes både til topptur, truger og vintervandring. Da er et bredt justeringsområde ofte mer praktisk enn å treffe en helt spesifikk fast lengde.

Stavgrep, reim og trinse påvirker opplevelsen

Lengden får mest oppmerksomhet, men grep og trinse avgjør hvordan staven faktisk fungerer på tur. Et godt grep skal være behagelig med både tynne hansker på vei opp og varmere votter i vind og kulde. For mange er et forlenget skumgrep under hovedgrepet nyttig, fordi du raskt kan få et kortere grep uten å justere staven i små kneiker.

Store, vintertilpassede trinser er et naturlig valg for topptur. De gir bedre støtte i løs snø og gjør at du bruker mindre kraft på hvert stavisett. På hard vårsnø kan en mindre trinse være tilstrekkelig, men en allround vintertrinse passer de fleste som går tur gjennom hele sesongen.

Reimer bør brukes bevisst. De kan avlaste grepet på lange, rolige etapper, men i skredterreng, tett skog og krevende nedkjøringer velger mange å holde hendene ute av reimene. Da reduserer du risikoen for å bli hengende fast dersom du faller eller utløser et skred. Vurder forholdene, og øv på å bruke stavene uten å være avhengig av reimen.

Slik tester du stavene før første lange tur

Gå noen minutter med fellene på, gjerne i en moderat bakke. Legg merke til om skuldrene løfter seg, om albuene låser seg, eller om du stadig må sette staven unaturlig langt bak kroppen. Dette tyder ofte på at staven er for lang. Føles det som du ikke får tak i underlaget eller mangler støtte i rytmen, kan den være for kort.

Test også en kort travers og simuler en overgang. Klarer du å justere lengden enkelt med hansker? Sitter låsene når du belaster staven sidelengs? Små detaljer som dette betyr mye når været er dårlig og du står på en vindutsatt rygg.

Er du usikker mellom to lengder på fast stav, vil den kortere ofte være det tryggeste valget for topptur. Er du i tvil om justerbare staver, velg heller et område som dekker både en litt kort oppoverlengde og en lengre travers- og nedkjøringslengde.

Stavene skal støtte turen din, ikke bestemme hvordan du må gå. Ta med ski og støvler når du skal prøve ut nytt utstyr, eller be fagfolkene hos Sunnmøre Outdoor vurdere hele oppsettet ditt. Riktig lengde gir ikke bare bedre flyt oppover - den gir mer overskudd til gode veivalg når fjellet krever oppmerksomheten din.